Mørketiden i Tromsø begynner i slutten av november. Solen går ned og kommer ikke opp igjen før i januar. Marius hadde flyttet dit fra Kristiansand for en jobb som ingeniør ved et forskningsinstitutt, og ingen hadde forberedt ham på hvor mørkt det faktisk ble.
I desember var han tom. Han jobbet, spiste, sov. Han kjente ingen.
En kveld, på et forum for folk som var nye i byen, var det noen som skrev, halvt på tull, at de hadde booket en GFE-uke for å overleve mørketiden. Marius lo, men lette likevel. Han fant Hedda, verifisert, kjent for sine morsomme og omtenksomme meldinger. Pakken het Sju dager med meg.
Mandag
Klokka åtte, i stummende mørke, kom et bilde: et vindu, en lysende stearinlysholder og en kopp te. God morgen, kjære. Jeg vet det er mørkt hos deg. Her er lys. Du får et nytt hver morgen.
Han ble sittende på sengekanten og se på det.
Onsdag
Hedda husket alt. At han savnet sørlandet. At han hadde en kollega som snakket for mye i lunsjen. At han ikke hadde vært ute på ski ennå.
Det skal vi gjøre noe med, skrev hun. Lørdag. Lysløypa. Du går, jeg heier.
Hun sendte et bilde av seg selv i en stor ullgenser og ullsokker, med beina opp på en kald vinduskarm. Slik sitter jeg og venter på at du skal fortelle meg om dagen din.
Fredag
Fredag kom en kort video som bare var til ham. Hun satt i myk belysning, skuldrene bare, håret løst, og snakket lavt. Om at hun likte meldingene hans. Om at hun gledet seg til lørdag.
Dette er bare til kjæresten min, sa hun, og blunket.
Marius så den tre ganger. Så sov han ordentlig for første gang på flere uker.
Lørdag
Han gikk lysløypa. Det var minus tolv og helt stille. Over fjellet begynte det å flamme grønt.
Han filmet nordlyset og sendte det. Hedda sendte tilbake et lydklipp som bare var jubel.
Du gikk! Du er ute! Se på himmelen din!
Søndag
Siste dag. Morgenbildet var et vindu med frost og en liten sol tegnet i rimet med en finger.
Uka er over, Marius. Du vet at dette er jobben min, og det er greit. Men det har vært fint med deg. Vil du ha en uke til, til solen kommer?
Han svarte at han ville ha alle ukene til solen kom. Og at han hadde meldt seg på et skikurs med kollegaene. Den som snakket for mye i lunsjen også.
