Det regner i Bergen. Det regnet også den søndagen i november da Kari Nygaard gikk ut på brygga i Nordnes i badekåpe og bare føtter, slik hun gjorde hver søndag året rundt.
Vannet var åtte grader. Hun gikk uti uten å nøle, svømte ti tak og kom opp igjen med rød hud og latter i halsen. Føttene var alltid det kaldeste etterpå. Hvite, nesten blå i tærne.
Hun filmet det, hver gang. På OnlyFans-siden sin, verifisert og bare hennes, var søndagsbadet det mest populære: føttene på den våte brygga, dråper på vristen, tærne som krøllet seg i kulden. Ingen ansikter uten at hun ville. Ingen møter.
Meldingen
Den kom etter et særlig kaldt bad. Jeg har sett alle søndagene dine. Hver gang tenker jeg: noen burde varme føttene hennes etterpå. Hvis du vil, kan jeg sende deg noe til det.
Kari ble ikke fornærmet. Hun ble nysgjerrig. Han het Sindre, bodde i Stavanger og var tømrer. Hun sjekket at han var en ekte abonnent som hadde fulgt henne lenge. Det var han.
Hva tenkte du å sende? skrev hun.
Gaven
Det kom en pakke fra ønskelisten hennes, men ikke noe hun hadde ført opp. Han hadde spurt om lov først. Inni var et par tøfler han hadde laget selv, i saueskinn, med såler av bjørk og initialene hennes brent inn i hælen.
Kari satt lenge med dem i fanget.
Søndagen etter
Hun badet som vanlig. Regnet slo mot fjorden. Etterpå satte hun seg på benken på brygga med føttene røde av kulde og filmet mens hun tok på seg tøflene. Langsomt. Den ene, så den andre. Hun lot kameraet se hvordan tærne forsvant inn i den myke ullen og hvordan skuldrene hennes senket seg.
Denne er til deg, Sindre, sa hun inn i kameraet, med stemmen fortsatt hes av kaldt vann.
Han svarte ikke med et ord. Han sendte et bilde av verkstedet sitt, en ny såle av bjørk som lå på arbeidsbenken.
Vinteren
Hun fikk et par til i januar, med høyere skaft. Hun badet i snøen, og filmet føttene sine i nysnøen på brygga før hun stakk dem rett inn i tøflene.
Abonnentene hennes kalte dem Sindre-tøflene. Han lo av det, skrev han.
Om våren spurte han om han kunne se henne bade en gang. På avstand, fra land, uten kamera.
Kari tenkte på det i en uke. Så skrev hun: Første søndag i mai. Ta med en termos. Og ikke se på noe annet enn føttene mine.
